Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

apogeum

substantiv intetkjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘fra’ og ge ‘jord’

Betydning og bruk

i astronomi: det punktet i banen (1 til månen eller en satellitt (1) som ligger lengst fra jorda;
til forskjell fra perigeum
Artikkelside

apoptose

substantiv hankjønn

Uttale

apoptoˋse

Opphav

av gresk ptosis ‘fall’; jamfør apo-

Betydning og bruk

naturlig, genetisk (1) styrt celledød i levende vev (2, 1)
Eksempel
  • kroppens vanlige celler dør ved apoptose
Artikkelside

apogami

substantiv intetkjønn

Uttale

apogamiˊ

Opphav

fra gresk; av apo- og -gami

Betydning og bruk

i botanikk: ukjønnet formering som skjer uten at det dannes kjønnsceller
Artikkelside

aphel, aphelium

substantiv intetkjønn

Uttale

apheˊl; apheˊlium

Opphav

fra nylatin; av gresk apo- ‘bort’ og helios 'sol’

Betydning og bruk

i astronomi, om planeter og kometer: punktet i en bane (1, 3) som ligger lengst fra sola
Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

Betydning og bruk

i retorikk: høytidelig tiltale (1, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep
Eksempel
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe
Artikkelside

apokryf 2

adjektiv

Uttale

apokryˊf

Opphav

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. i teologi: som ikke hører med til kanon (1, 2);
    til forskjell fra kanonisk
    Eksempel
    • apokryfe skrifter
  2. om utsagn og historier: uekte, tvilsom
    Eksempel
    • en apokryf historie om en egyptisk farao
Artikkelside

apokope

substantiv hankjønn

Uttale

apokoˋpe; apoˊkope

Opphav

fra gresk ‘borthogging’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bortfall av vokal (1 eller stavelse i utlyd
Eksempel
  • når en sier ‘å kast’ i stedet for ‘å kaste’, er det apokope
Artikkelside

apo-

prefiks

Opphav

av gresk apo ‘bort (fra)'

Betydning og bruk

bort fra, også i overført betydning;
i ord som apologi og apostrof
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

apogeum

substantiv inkjekjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘frå’ og ge ‘jord’

Tyding og bruk

i astronomi: det punktet i bana (1 til månen eller ein satellitt som ligg lengst frå jorda;
til skilnad frå perigeum
Artikkelside

apoptose

substantiv hankjønn

Uttale

apoptoˋse

Opphav

av gresk ptosis ‘fall’; jamfør apo-

Tyding og bruk

naturleg, genetisk (1) styrt celledød i levande vev (2
Døme
  • dei vanlege cellene i kroppen døyr ved apoptose når dei er utslitne
Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (1, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep
Døme
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe
Artikkelside

apokryf 2

adjektiv

Uttale

apokryˊf

Opphav

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

Tyding og bruk

  1. i teologi: som ikkje høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå kanonisk
    Døme
    • dei apokryfe skriftene
  2. om utsegn og historier: uekte, tvilsam
    Døme
    • ei apokryf historie om ein egyptisk farao
Artikkelside

apokope

substantiv hankjønn

Uttale

apokoˋpe; apoˊkope

Opphav

frå gresk ‘borthogging’

Tyding og bruk

i språkvitskap: bortfall av vokal (1 eller staving (1) i utlyd;
jamfør synkope
Døme
  • når ein seier ‘å kast’ framfor ‘å kaste’, er det apokope
Artikkelside

apogami

substantiv hankjønn

Uttale

apogamiˊ

Opphav

frå gresk; av apo- og -gami

Tyding og bruk

i botanikk: ukjønna øksling som går føre seg utan at det blir danna kjønnsceller
Artikkelside

apo-

prefiks

Opphav

av gresk apo ‘bort (frå)'

Tyding og bruk

bort frå, også i overført tyding;
til dømes i apologi og apostrof
Artikkelside

aphel, aphelium

substantiv inkjekjønn

Uttale

apheˊl; apheˊlium

Opphav

frå nylatin; av gresk apo- ‘bort’ og helios ‘sol’

Tyding og bruk

i astronomi, om planetar og kometar: punktet i ei bane (1, 3) som ligg lengst frå sola
Artikkelside