Bokmålsordboka
perigeum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et perigeum | perigeet | perigeer | perigeaperigeene |
Opphav
fra gresk av peri- og ge ‘jord’Betydning og bruk
det punktet i månens eller en satellitts bane som er nærmest jorden;
jamfør apogeum