Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
56
oppslagsord
vonde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vond
Tyding og bruk
noko som er vondt
eller
skadeleg
Døme
arbeidsløysa er eit vonde
sjukdom,
mein
(
1
I)
som etterledd i ord som
halsvonde
magevonde
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
vanskeleg
,
tung
Døme
gammal vane er vond å vende
;
det var ikkje vondt om pengar
–
det skorta ikkje på pengar
dårleg
,
ring
(
3
III)
;
ufyseleg
,
motbydeleg
;
(fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg
;
trist
Døme
vond smak
;
vonde netter
;
au, det gjer vondt
;
det var vondt å miste barnet
;
ta det vonde med det gode
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
,
illkyndt
Døme
vonde tunger
–
sjå
tunge
(
1
I
, 1)
som
substantiv
:
Faste uttrykk
den vonde
vondemannen, djevelen
ha vondt av
tykkjer synd i
ha vondt i halsen
vere sår i halsen, ha halsbetennelse
kaste vondt på
setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)
Artikkelside
pest
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pestis
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med høg dødsprosent
som etterledd i ord som
byllepest
harepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
Døme
narkotikabruken er ei pest for samfunnet
Faste uttrykk
sky/hate som pesten
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
ei pest og ei plage
svært plagsam
alt ugraset er ei pest og ei plage
velje mellom pest og kolera
velje mellom to vonde
Artikkelside
besett
adjektiv
Vis bøying
Uttale
besetˊt
Opphav
etter
lågtysk
beseten
,
perfektum partisipp
av
besitten
Tyding og bruk
vill
,
galen
;
stri
(
2
II)
,
vrang
Døme
han var reint besett
i
religiøst mål
og i folketrua:
forgjord
(1)
Døme
vere besett av vonde makter
ovleg
,
fæl
Døme
det var besett til bråk
harmeleg
,
utgjord
Døme
det er besett korleis dei fer åt
som
forsterkande
adverb
:
overlag
(
2
II)
Døme
besett stor
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gi stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
reinse
reinsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinsa
;
av
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rein
;
fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel
eller liknande
Døme
reinse ein motor
;
reinse dressen
;
ho reinsa såret og la på eit plaster
reinske
(1)
;
fjerne eller skjere vekk uynskte delar
Døme
reinse fisk
;
dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd
eller liknande
Døme
ein tur ut i naturen reinsar sinnet
;
reinse si sjel
Faste uttrykk
reinse lufta
få slutt på trykt stemning
;
snakke ut
vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
reinse opp
gjere reint
;
rydde opp
dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
reinse språket
gjere språket fritt for uynskte element
;
drive målrøkt
dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
reinse ut
skilje ut
;
fjerne
reinse ut CO
2
Artikkelside
makt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
makt
,
frå
lågtysk
;
samanheng
med
måtte
Tyding og bruk
det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling
;
sterk innverknad
;
herredøme
(2)
,
mynde
(
2
II
, 1)
,
autoritet
(1)
Døme
kunnskap er makt
;
ha makt over nokon
;
ta makta i landet
;
kome til makta
;
det står ikkje i mi makt å hindre det
stat eller institusjon som har
makt
(1)
Døme
ei nøytral makt
;
gå i teneste hos ei framand makt
som etterledd i ord som
statsmakt
stormakt
styresmakt
verdsmakt
kraft, styrke
Døme
eg har inga makt i armane
;
bruke makt for å opne døra
;
ta i av all makt
vald, tvang
Døme
bruke makt for å oppnå noko
;
eg tok frå henne lommeboka med makt
stridskrefter
som etterledd i ord som
krigsmakt
våpenmakt
overnaturleg vesen
Døme
gode og vonde makter
Faste uttrykk
få/ha nokon i si makt
få eller ha råderett over noko eller nokon
musikaren fekk publikum i si makt
;
ordføraren hadde tala i si makt
ha ordet i si makt
vere god til å uttrykkje seg
setje makt bak noko
tvinge fram noko
ha vilje til å setje makt bok krava
stå ved makt
vere gyldig
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
ha æra
eller
ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
satan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
hebraisk
‘fiende’
Tyding og bruk
(brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde
;
jamfør
djevel
(1)
Døme
påkalle Satan
;
vere i Satans makt
brukt i eid
Døme
gje deg no, for satan
;
kva satan vil du her?
djevel
(3)
Døme
han er ein satan til å lure folk
Artikkelside
huse
husa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
húsa
Tyding og bruk
gje husly til
Døme
huse nokon for natta
ha i medvitet
Døme
huse vonde tankar
byggje hus
Døme
huse opp garden
bu
(
3
III)
;
losjere
Døme
dei har hust der ei tid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100