Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

ring 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    dårleg
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling
  2. skral, skrøpeleg, sjukleg
    Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    fattig, fattigsleg
    Døme
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining

Faste uttrykk

  • ikkje det ringaste
    ikkje det minste
  • ingen ringare enn
    sjølvaste
    • ingen ringare enn sjefen kom

slurve 2

slurva

verb

Opphav

truleg samanheng med slarve

Tyding og bruk

arbeide rotete og vyrdlaust;
gjere ringt arbeid;
vere unøyaktig;
Døme
  • slurve frå seg arbeidet;
  • slurve med leksene

slurv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å slurve (2;
ringt arbeid
Døme
  • det er berre fusk og slurv

kome til skils år og alder

Tyding og bruk

lære å skilje (mellom godt og ringt el. gale), bli skikkeleg vaksen;
Sjå: skil

oppringing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ringje opp eller bli ringt opp
Døme
  • ein tidleg morgon fekk han ei oppringing

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Tyding og bruk

  1. som gjev ei kjensle av ubehag og avsky;
    Døme
    • mjølka var vorten sur og ekkel;
    • brusen har ein ekkel ettersmak;
    • vatnet hadde ein ekkel brunfarge
  2. som er vanskeleg å stille seg til;
    Døme
    • ei ekkel sak;
    • vere plaga med ein ekkel hoste;
    • eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
  3. Døme
    • ikkje ver så ekkel!
    • hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk

inkjevetta

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt ekki vætta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han skjønar lite og inkjevetta
  2. brukt som substantiv: noko særs ringt og stakkarsleg;
    stakkarsleg person
    Døme
    • kven bryr seg om slikt jål og inkjevetta;
    • han var eit stort inkjevetta

krop, kròp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krype

Tyding og bruk

smal gang, smau mellom to hus;
lite, ringt rom
Døme
  • ha eit lite kròp mot uvêr

stotar

substantiv hankjønn

Opphav

av stòte

Tyding og bruk

  1. gammal, støl og skrøpeleg mann;
    gammal, rangvis mann
  2. fillete, fattig stakkar
  3. person som les ringt