Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Nynorskordboka
58
oppslagsord
lat
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
latr
;
jamfør
engelsk
late
‘sein’
Tyding og bruk
uvillig til å gjere noko
;
utan energi og tiltakslyst
;
doven
(1)
,
giddelaus
Døme
vere for lat til å arbeide
som hallar svakt
;
motsett
bratt
Døme
ei lat trapp
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
late
2
II
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lata
;
av
lat
Faste uttrykk
late seg
dovne seg
;
drive dank
eg låg og lata meg til langt på dag
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
;
du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
søye
3
III
søya
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
syde
Tyding og bruk
varme opp seint
bløyte eller gjere mjuk med rå, fuktig varme
Døme
søye ei vidje
;
klesvasken låg og søydde i vaskemaskinen
bruse
(1)
,
suse
(1)
vere slakk, lat eller likesæl
Artikkelside
sjå an
Tyding og bruk
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
;
Sjå:
sjå
Døme
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten brillar
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
sløv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
same opphav som
slø
Tyding og bruk
om reiskap med
egg
(
1
I
, 1)
: som bit dårleg
;
ukvass,
slø
(1)
Døme
sløve knivar
svekt, veik
;
skral
(1)
Døme
ha sløvt syn
;
vere gammal og sløv
dorsk og lat
;
likesæl
;
slø
(3)
Døme
sløve elevar
Artikkelside
slubbert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
likeglad person som ikkje tek ansvar
;
slappfisk
Døme
ein lat slubbert
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100