Nynorskordboka
fjør
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei fjør | fjøra | fjører | fjørene |
Opphav
norrønt fjǫðr; tyding 2 av tysk FederTyding og bruk
- kvar av dei greinete, lette utvokstrane som dekkjer kroppen på ein fugl
Døme
- fugleungane held på og får fjører;
- lett som ei fjør;
- slåst så fjørene fyk
- elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
Døme
- fjørene i madrassen;
- ho spratt opp som ei fjør
- som etterledd i ord som
- bladfjør
- spiralfjør
- springfjør
- kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne på anna fjøl;jamfør not (2
Døme
- golvplankane har fjør og not
Faste uttrykk
- ei fjør i hattennoko ein kan rose seg av;
ein liten triumf - ei fjør som blir til fem hønsnoko lite som blir overdrive umåteleg
- lånte fjørerprestasjonar, idear eller liknande som andre står bak