Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje utan briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    1. passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    2. leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    2. kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    1. leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    2. kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    3. reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    2. ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no
  • sjå ut som/til
    1. gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    2. gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

umenneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. unaturleg for menneske;
    Døme
    • ha umenneskeleg styrke
  2. svært hard eller nådelaus;
    Døme
    • umenneskeleg behandling;
    • det var eit umenneskeleg slit å få tinga på plass
  3. som ein ikkje kan halde ut
    Døme
    • leve under umenneskelege kår;
    • føre til umenneskelege lidingar
    • brukt som adverb:
      • umenneskeleg vond

skipskiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kiste der sjøfolk hadde kleda og dei personlege tinga sine om bord

sjå etter

Tyding og bruk

Sjå: sjå
  1. passe på nokon eller noko
    Døme
    • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
    • ho ser etter tantebarna sine i helga
  2. leite etter nokon eller noko
    Døme
    • eg ser etter fjernkontrollen;
    • vi såg etter sopp

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    1. snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    2. gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

moke 2

moka

verb
kløyvd infinitiv: moka

Opphav

norrønt moka; av møk

Tyding og bruk

  1. flytte masse med spade, skuffe eller liknande;
    skufle unna
    Døme
    • moke veg i snøen;
    • dei mokar snø heile vinteren;
    • vi må moke i fjøset
  2. slå, kaste eller sparke hardt og planlaust;
    Døme
    • moke ballen ut frå mål;
    • eg moka tinga mine inn i skapet

Faste uttrykk

  • moke i seg
    leggje dugeleg innpå med mat

kverve 3

kverva

verb

Opphav

norrønt hverfa

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gøyme (2;
    føre, bere bort
    Døme
    • han kvervde kongsdottera
  2. kringgå, ringe inne

Faste uttrykk

  • kverve synet
    gjere at ein ikkje ser tinga som dei er;
    jamfør synkverve

katekisme

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom spansk; frå latin

Tyding og bruk

  1. kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
    Døme
    • Luthers vesle katekisme
  2. i overført tyding: bok, samling eller liknande som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
    Døme
    • ei katekisme for terroristar

Faste uttrykk

  • kunne si katekisme
    1. om eldre forhold: kunne læresetningane i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    2. kunne eller vite tinga ein treng;
      kunne sine saker
      • ein god leiar må kunne si katekisme

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom
    1. halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    2. granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • skine gjennom
    1. kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    2. vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    1. rakt gjennom;
      utan hindringar
      • jernbana går tvers gjennom dalen;
      • ho kryssa gata på tvers;
      • fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
    2. fullt og heilt;
      fullstendig
      • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske