Nynorskordboka
gøyme 2
gøyma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gøymaå gøyme | gøymer | gøymde | har gøymt | gøym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gøymd + substantiv | gøymt + substantiv | den/det gøymde + substantiv | gøymde + substantiv | gøymande |
Opphav
norrønt geyma; av gaum eigenleg ‘gje akt på’Tyding og bruk
- plassere eller ha på ein trygg stad, ta vare på;samle på
Døme
- gøyme av, i hop, unna litt pengar – spare;
- desse papira er ingenting å gøyme på;
- gøyme litt mat til seinare
- halde i minnet
- gøyme orda (i hjartet)
- plassere eller ha på ein løynleg stad, halde løynd, løyne, dølje
Døme
- gøyme pengane for ein;
- springe og gøyme seg;
- halde seg gøymd i skogen
Faste uttrykk
- gøyme seg bortòg: unngå folk, vere sky