Nynorskordboka
vrengje, vrenge, rengje, renge
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rengaå renge | renger | rengde | har rengt | reng! |
| å rengjaå rengje | rengjer | |||
| å vrengaå vrenge | vrenger | vrengde | har vrengt | vreng! |
| å vrengjaå vrengje | vrengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rengd + substantiv | rengt + substantiv | den/det rengde + substantiv | rengde + substantiv | rengande |
| rengjande | ||||
| vrengd + substantiv | vrengt + substantiv | den/det vrengde + substantiv | vrengde + substantiv | vrengande |
| vrengjande | ||||
Opphav
norrønt rengja; jamfør vrangTyding og bruk
- snu innsida ut;vri slik at vrangsida vender ut
Døme
- vrengje trøya;
- eg vrengjer av meg sokkane
- brukt som adjektiv:
- vrengde paraplyar
- vri (og ska) kroppsdel;
Døme
- vrengje foten
- vri eller tvinge ut av stilling eller retning;gjere om
Døme
- vrengje auga;
- vrengje andletet;
- eg vrengde opp låsen;
- sjåføren vrengjer bilen til side
- brukt som adjektiv:
- vrengde gitarriff
- (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
Døme
- ho vrengde sjela si
- gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
Døme
- vrengje orda;
- rette det som er vrengt;
- vrengje på sanninga
Faste uttrykk
- vrengje seg
- vri seg så innsida kjem ut
- paraplyen vrengde seg
- knyte seg av kvalme eller vemjing
- magen vrengde seg