Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
149 treff
Nynorskordboka
149
oppslagsord
finte
2
II
finta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i idrett: gjere
eller
gje ei
finte
(
1
I
, 1)
Døme
finte ut keeper
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
finne vegen
;
finne nokon død
;
finne seg mat
;
finne fram skrivesaker
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
;
vurdere
(5)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten likar å finne på nye ord
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
etterspore
etterspora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
(prøve å) finne ut av
Døme
saka lèt seg ikkje etterspore i alle detaljar
;
dei ettersporar kvar smitten kjem frå
Artikkelside
teoretisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
, frå
gresk
Tyding og bruk
som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar
;
til skilnad frå
praktisk
(1)
Døme
eit reint teoretisk omgrep
;
finne ei teoretisk forklaring
som gjeld
teorien
i eit fag, ein kunst
eller
ein vitskap
Døme
teoretisk fysikk
;
ha både teoretisk og praktisk røynsle
som er usannsynleg, men mogleg
;
tenkjeleg
(2)
,
potensiell
Døme
teoretisk kunne det vel la seg gjere
;
vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside
finne på
Tyding og bruk
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
;
Sjå:
finne
Døme
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten liker å finne på nye ord
Artikkelside
sensasjonsjournalistikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
journalistikk
som har som mål å finne fram til oppsiktsvekkjande saker eller framstille sakene som
sensasjonar
Døme
avisa får mange klikk på sensasjonsjournalistikken sin
Artikkelside
med mindre
subjunksjon
Opphav
av
med
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
dersom ikkje, om ikkje
;
utan at
Døme
eg går ikkje med mindre eg er nøydd
;
med mindre ein veit kvar dei er, er dei umoglege å finne
;
med mindre det er ei anna løysing, må vi gjere dette
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
ragge
3
III
ragga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
køyre rundt i bil (som fritidssyssel)
;
jamfør
raggar
;
råne
(
3
III)
Døme
no raggar han rundt i ein gammal Porche
(prøve å) finne ein mellombels seksuell partnar
;
sjekke opp
Døme
han ville ragge damer på bensinstasjonen
Faste uttrykk
ragge opp
(prøve å) finne nokon (til noko)
vi prøvde å ragge opp fleire frivillige
Artikkelside
forsøkje
,
forsøke
forsøkja, forsøka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
frå
tysk
‘søkje mot eit mål’
;
av
for-
(
2
II)
og
søkje
(
2
II)
Tyding og bruk
freiste
(2)
,
prøve
(
2
II
, 3)
;
gjere eit forsøk på noko
Døme
han har forsøkt alt
;
forsøkje å finne løysingar
Faste uttrykk
forsøkje seg
freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
ho forsøkte seg på ein solokarriere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100