Avansert søk

Nynorskordboka 96 oppslagsord

sveitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveiti

Tyding og bruk

fargelaus, salt væske som kroppen skil ut;
transpirasjon
Døme
- arbeide så sveitten renn;
- tørke sveitten;
- få ut sveitten
væske som blir skild ut frå og/eller legg seg (som dropar) på overflata av noko
blod av slakta dyr og fisk

svamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sopp

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: enkelt bygde, fleircella dyr som lever på havbotnen og har eit indre skjelett av kisel, kalk eller liknande med talrike opningar som slepper vatn og næring inn i kroppen
skjelett av svamp (1) eller etterlikning i gummi eller plastmasse til å vaske med
Døme
- tørke av tavla med svampen;
- drikke som ein svamp – drikke mykje (alkohol)

svabre

svabra

verb

Tyding og bruk

vaske, tørke med svaber

støveklut, støvklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klut til å tørke støv med

støv

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk stof

Tyding og bruk

små, lette fjom;
bos (2), dumbe, dust (1
Døme
- tørke støv;
- langs grusvegane blir det mykje støv;
- ha ei finstove som berre står og samlar støv;
- blåse, tørke støvet av – ta fram att (noko som har vore lagt til sides)
fint pulver
Døme
- gullstøv

Faste uttrykk

bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
i alders støv
i alderdomen

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

fare lausleg over med handa;
gni lett
Døme
- stryke ein over håret;
- stryke seg over munnen (med handbaken);
- katten strauk seg rundt føtene mine
glatte (2, jamne (3, slette (4
Døme
- stryke laken, skjorter
- gni, tørke (3
  stryke av føtene på dørmatta;
  sinnet var som stroke av henne – blåse bort
- dra, rive (3
  stryke av seg lua
- kline, smørje (2
  stryke på måling, tjøre
- i perfektum partisipp:
  ei stroken skei sukker – ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
- ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
- heile kapitalen vart stroken;
- skrive, stryke ut og skrive på nytt
- sløyfe, la gå ut
  stryke som medlem;
  stryke seg av lista
- ikkje (la) greie
  fem kandidatar strauk til eksamen;
  stryke ein kandidat til eksamen
fire (2, 1)
Døme
- stryke flagget
- minke
  stryke segl
fare snøgt
Døme
- flya strauk like over hustaka;
- stryke sin kos – forsvinne;
- stryke av garde;
- skuta strauk ut fjorden med god bør;
- stryke på dør
- i presens partisipp:
  gå strykande – gå feiande, snøgt

Faste uttrykk

stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)

speke 2, spekje

speka, spekja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik eigenleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
Døme
- flesk høver godt til å speke;
- speke kjøtet så det kan etast ukokt
- i overført tyding:
la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
Døme
- silda er spekt etter 4–6 veker

Faste uttrykk

speke kjøtet sitt
leve asketisk

soltørke, solturke

soltørka, solturka

verb

Tyding og bruk

tørke (, 1) i solvarmen

skråne 1

skråna

verb

Opphav

samanheng med skrå (

Tyding og bruk

tørke inn;

bli hard og skrukkete

Døme

tobakken hadde skråna (opp)

skræne

skræna

verb

Opphav

Tyding og bruk

tørke opp;
gjere hard eller skrokken
bli tørr
Døme
- brødet skrænar opp

Side 8 av 10

Resultat per side: