Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
116
oppslagsord
øksegg
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarp egg i den eine enden (sjeldan i båe endar) av øksehovudet
Artikkelside
vaken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vakinn
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
som vaker, ikkje søv
;
ved fullt medvit
Døme
er eg vaken, eller drøymer eg
vak
(
2
II
, 2)
;
som følgjer godt med,
skarp
(
2
II
, 5)
Døme
ei vaken jente
;
ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside
utfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
3 frå
tysk
Tyding og bruk
rask rørsle ut frå ein sjølv mot noko
Døme
fektaren gjorde små utfall
åtak
;
skarp kritikk
Døme
kome med (harde) utfall mot planen, mot dei styrande
resultat
,
utgang
,
slutt
(
1
I)
Døme
utfallet av drøftingane, valet
;
krisa fekk eit lykkeleg utfall
straum
eller
vind frå land, ut fjorden, særleg på fjære sjø
;
òg: fjære sjø
utløp
,
os
(
2
II)
Artikkelside
U-sving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarp sving (på 180°) forma som ein U
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
tydeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å tyde
eller
skjøne
;
(lett)forståeleg,
grei
Døme
tydeleg
skrift, tale, framstilling
;
skrive, snakke
tydeleg
lett å skilje
;
skarp
(
2
II)
,
klar
(
1
I)
,
markert
,
merkande
Døme
tydelege
konturar, grenser
;
sjå, høyre, hugse noko
tydeleg
;
eg tykte så
tydeleg
at …
;
ein
tydeleg
auke
;
bli
tydeleg
rørt
;
tydeleg
sant
–
heilt sant, sikkert
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
(kunne ha) bite seg i tunga
–
til dømes
med det same ein har sagt noko ein angrar
på
eller
av dyr,
mellom anna
som matrett:
torsketunge
;
smørbrød med tunge
–
til dømes
av storfe
om tunga som talereiskap:
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
;
vonde tunger (seier at …)
–
folk som sladrar og vil sverte ein
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
;
dansk tunge
–
nordisk språk i mellomalderen
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
bretunge
;
eldtunge
;
landtunge
;
tiriltunge
;
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
–
rørleg skjenedel i sporveksel
;
tungene på bekaren
;
tunga i kilenota
visar på vektskål
flyndrefisken
Solea solea
Faste uttrykk
ha på tunga
hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
tale i tunger
under ekstase tale språk ein ikkje har lært
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
tunga på vektskåla
det som kan avgjera ei sak
Artikkelside
trompet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
,
fransk
,
frå
italiensk
trombetta
,
diminutiv
av
tromba
;
sjå
tromme
(
1
I)
Tyding og bruk
messingblåseinstrument
med skarp klang, oftast stemt i B
Døme
blåse ein lang støyt i trompeten
;
spele, blåse på trompet
;
spele trompet i orkesteret
Artikkelside
tilsiter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på byen
Tilsit
i det tidlegare Aust-Preussen, no Sovetsk i Kaliningrad
Tyding og bruk
heilfeit, halvfast ostetype med avlange småhol og skarp smak
Artikkelside
tatovere
tatovera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
gjennom
fransk
;
engelsk
frå tahitisk
tatau
‘teikn(ing), måleri’
Tyding og bruk
prikke, risse varige bilete, bokstavar
eller
mønster inn i huda på ein person med ein skarp reiskap og fargestoff
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100