Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

demiurg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i platonisk (1) tradisjon: gud som skaper den fysiske verda
  2. i gnostisk tradisjon: vond gud som er underordna ei høgare makt, og som styrer over det verdslege

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vertgløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper vanskar, tung, vand (2, 1);
    ikkje lett
    Døme
    • eit vanskeleg arbeid, spørsmål;
    • ha det vanskeleg økonomisk;
    • ha vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    noko vrang
    Døme
    • vanskeleg å vere i lag med;
    • ha eit vanskeleg sinn

Faste uttrykk

  • i ein vanskeleg alder
    særl: i puberteten

urovekkande, urovekkjande

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper uro (5) og frykt
Døme
  • stoda, utviklinga er urovekkande;
  • urovekkande tidender

uniformistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper eller viser einsretting
Døme
  • uniformistiske tendensar

uhygge 1, uhyggje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stemning eller kjensle skapt av) noko nifst, skremmeleg, makabert
    Døme
    • epidemien skaper uhygge i strøket;
    • kjenne uhyggja frå gjelet
  2. (stemning eller kjensle skapt av) noko utriveleg, noko leitt
    Døme
    • det blir berre uhygge av denne krangelen

uhugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úhugnaðr

Tyding og bruk

utriveleg kjensle eller tilstand;
noko leitt;
Døme
  • kjenne uhugnad ved noko;
  • slikt vekkjer, skaper uhugnad hos el. blant dei;
  • det står (ein) uhugnad frå han;
  • det følgjer uhugnad med han

syrgjeleg, sørgeleg, sørgjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper eller kan skape sorg;
    særs lei, harmeleg
    Døme
    • ein syrgjeleg bodskap;
    • ei syrgjeleg historie
  2. Døme
    • vere i ein syrgjeleg tilstand
  3. svært
    Døme
    • bli syrgjeleg skuffa

syndenaud, syndenød

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vondt samvit som tanken på (eiga) synd skaper

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute