Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sinesyte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kgvege (litt over) 100 kg;
      • ta si tidta lang tid;
      • gå sin veggå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørrevere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sinei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sinefamilien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein, det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim, til arbeidet e l
  • i si tid
    eingong
  • til sine tider
    av og til

sinnbilete, sinnbilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk av I sinn

Tyding og bruk

sanseleg teikn for eller bilete på eit omgrep;
Døme
  • vere eit sinnbilde på noko

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

  1. som har det eller det sinnelaget;
    -huga, -lyndt
    Døme
    • snarsinna;
    • storsinna;
    • vere fiendsleg, kristeleg sinna

sindig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; av sinn (1

Tyding og bruk

    • ein sindig kar;
    • gå med sindige steg
    • ei sindig avgjerd

sensibel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin sentire ‘kjenne’; samanheng med sensasjon

Tyding og bruk

Døme
  • eit sensibelt sinn;
  • ha sensibel hud;
  • vere sensibel for noko

senn

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt senn; kanskje samanheng med sinn (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ein i senn
    ein om gongen
  • noko om senn
    litt etter kvart
  • smått om senn
    litt etter litt

schizofreni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og phren ‘sinn’, opphavleg ‘mellomgolv’

Tyding og bruk

alvorleg (kronisk) sinnsliding som påverkar tenking, sansing og forhold til andre menneske og ofte er fylgd av tvangstankar, rangførestillingar og liknande

frøyse

frøysa

verb

Opphav

av fryse (2

Tyding og bruk

  1. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned (til under 0 °C);
    Døme
    • frøyse mat
  2. Døme
    • frøyse føtene, øyra;
    • frøyse seg (på øyra)
  3. gjere likesæl og kald;
    Døme
    • frøyse alle kjensler i ein;
    • ha eit frøyst sinn