Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

verke 1

verka

verb

Opphav

norrønt verka; av verk (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til;
    Døme
    • verke vadmål;
    • verke fiskskjere opp og reinse fisk
  2. arbeide (for)
    Døme
    • verke som misjonær;
    • verke for ei sak
  3. ha verknad
    Døme
    • medisinen tok til å verke
    • ha innverknad (på)
      • ingenting verkar på han;
      • verdsøkonomien verkar på den nasjonale
    • fungere
      • bremsene verka ikkje;
      • systemet verkar godt
  4. sjå (slik eller slik) ut
    Døme
    • det verkar vanskeleg

vekteining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(grunn)eining i eit vektsystem
Døme
  • i det metriske systemet er vekteininga gram

veikskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

veik side, veile (2)
Døme
  • systemet har sine veikskapar

ulagast

verb

Tyding og bruk

kome i uorden, skiplast
Døme
  • systemet har ulagast

ugreie 2

ugreia

verb

Tyding og bruk

gjere flokete;
skape ugreie (1, 1) (i)
Døme
  • ugreie håret, hespa, garnet, systemet

ugreie 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • økonomien er i ugreie;
    • skape ugreie i trafikken, i systemet;
    • det er noko ugreie med bilen, med avtala
  2. Døme
    • vere til ugreie
  3. Døme
    • det var ugreie mellom dei;
    • kome, vere i ugreie med nokon

tilgift

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk togift ‘tillegg’

Tyding og bruk

  1. noko ein får i tillegg til det som ein kan vente eller krevje
    Døme
    • få i tilgiftfå attpå, på kjøpet
  2. vare som blir gjeven bort eller seld billig mot at ein kjøper anna vare
    Døme
    • systemet med tilgift er ulovleg

tesaurus

substantiv hankjønn

Opphav

latin; gresk ‘skatt(kammer)'

Tyding og bruk

  1. ordbok over alle (fag)orda i eit fag;
    samling av alle belegg på alle orda i ei tekst, i alle tekster av eit visst slag eller frå ei viss tid
  2. i moderne informasjonssystem: alfabetisk liste over alle nøkkelord (søkjeord) som gjev tilgang til informasjon som er lagra i systemet

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap:
  1. ordform som finst attåt ei (meir utbreidd) form med same tydinga
  2. ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikkje fall inn under læreboknormalen;
    til skilnad frå hovudform (2)
    Døme
    • sideformene står i hakeparentes i ordlistene;
    • for bokmål vart systemet med hovudformer og sideformer oppheva i 2005

radikal 2

adjektiv

Opphav

nylaging av latin radix ‘rot’, eigenleg ‘som når til røtene’

Tyding og bruk

  1. som vrakar og vil endre det systemet som er eller det synet som rår;
    Døme
    • eit radikalt syn på ekteskapet;
    • radikalt og moderat bokmålsjå bokmål (2)
  2. Døme
    • ei radikal endring