Nynorskordboka
ugreie 2
ugreia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ugreiaå ugreie | ugreier | ugreidde | har ugreidd | ugrei! |
| har ugreitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ugreidd + substantiv | ugreidd + substantiv | den/det ugreidde + substantiv | ugreidde + substantiv | ugreiande |
| ugreitt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
gjere flokete;
skape ugreie (1, 1) (i)
Døme
- ugreie håret, hespa, garnet, systemet