Nynorskordboka
tilgift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tilgift | tilgifta | tilgifter | tilgiftene |
Opphav
etter lågtysk togift ‘tillegg’Tyding og bruk
- noko ein får i tillegg til det som ein kan vente eller krevje
Døme
- få i tilgift – få attpå, på kjøpet
- vare som blir gjeven bort eller seld billig mot at ein kjøper anna vare
Døme
- systemet med tilgift er ulovleg