Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

sjukeleg, sjukleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ofte er sjuk;
    Døme
    • barnet var sjukleg
  2. Døme
    • eit sjukleg sinn;
    • ha ein sjukleg angst for noko

varnæm

adjektiv

Opphav

av var (3

Tyding og bruk

som toler lite;
Døme
  • varnæme fingrar;
  • eit varnæmt sinn;
  • ei varnæm plante

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper vanskar, tung, vand (2, 1);
    ikkje lett
    Døme
    • eit vanskeleg arbeid, spørsmål;
    • ha det vanskeleg økonomisk;
    • ha vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    noko vrang
    Døme
    • vanskeleg å vere i lag med;
    • ha eit vanskeleg sinn

Faste uttrykk

  • i ein vanskeleg alder
    særl: i puberteten

ustadig

adjektiv

Tyding og bruk

skiftande, uroleg, lunefull, ustabil
Døme
  • ustadig person, sinn, vêr

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Tyding og bruk

  1. om folk: som har nokså låg alder;
    særleg: som er mellom barn og fullvaksen, eller som er i nokså tidleg vaksen alder
    Døme
    • ung gut, jente, mann, kvinne, frue;
    • ung og urøynd;
    • ung og sprek;
    • vere ung av år;
    • dei ungeungdomen;
    • både unge og gamle (eller både ung og gammal)folk i alle aldrar;
    • den unge generasjonen
    • om tid eller tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
      • slå igjennom i ung alder;
      • i (mine) unge år, dagar;
      • ha røynt mykje i sitt unge liv;
      • eit ungt miljø;
      • her trengst det unge krefter, ungt blod
  2. om folk: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå i barnehagen;
    • for ung til å gå av med pensjon;
    • vere i yngste laget til å gifte seg;
    • ein ung førsteklassing;
    • unge besteforeldre;
    • det unge folket i husetungfolket;
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset;
    • unge LarsenLarsen junior;
    • firma C. Dahl d.y.
    • i komparativ og superlativ brukt i jamføring:
      • ho er (to år) yngre enn eg;
      • ho er yngst av syskena;
      • (den) yngste sonen
    • komparativ brukt absolutt: nokså ung
      • ei yngre dame
  3. Døme
    • halde seg ung og slank;
    • vere ung av sinn
  4. nokså ny (i ei verksemd)
    Døme
    • han er yngst i firmaetsist tilsett
  5. om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ungdet er tidleg enno
    • i jamføring i komparativ og superlativ:
      • eldre og yngre steinalder;
      • den yngste staten i unionen

Faste uttrykk

  • den yngre
    junior av to med same namn; forkorta d.y.

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mestsjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter hanhan er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete

svartsinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mørkt sinn;

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni

sløvast

verb

Tyding og bruk

bli sløv
Døme
  • ljåen sløvast snøgt i steinete mark;
  • sløvast på sinn og tanke av rusmiddel;
  • ein sløvast av den daglege tralten

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk truleg, frå gammallågtysk, eller gammalfrisisk; truleg samanheng med sål (1

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    det indre i mennesket;
    Døme
    • vere sjuk både på lekam og sjel;
    • få ro i sjela;
    • gå inn for noko med liv og sjel;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. i religiøst mål, filosofi: åndeleg del av mennesket, til skilnad frå lekam (1)
    Døme
    • be (om frelse) for sjela si
    • brukt som stadfesting:
      • det har du, mi sjel, rett i
  3. drivande kraft
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjelindre liv, kraft

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ikkje ei levande sjel
    ingen, ikkje eit menneske