Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

kupp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk coup, opphavleg ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rask og lovstridig maktovertaking
    Døme
    • hæren tok makta i eit blodig kupp;
    • kongen vart styrta i kuppet;
    • mindretalet i partiet gjennomførte eit kupp på årsmøtet
  2. lovbrot som er gjort snøgt og dristig
    Døme
    • banden planla kuppet godt;
    • han var hjernen bak kuppet
  3. heldig kjøp;
    Døme
    • gjere eit kupp under salet;
    • denne buksa var eit kupp

klage 2

klaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lågtysk eller tysk klagen

Tyding og bruk

  1. gje uttrykk for misnøye eller uro;
    jamre seg;
    Døme
    • klage over smerter;
    • syte og klage;
    • dei klagar si naud
  2. Døme
    • klage på ei vare;
    • eg kjem til å klage på skatten;
    • klage til Kongen

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

kongsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

herregard som kongen eller krona (1 eig
Døme
  • Harald Hårfagre hadde kongsgard på Avaldsnes;
  • Bygdøy kongsgard

konjunktiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) conjunctivus ‘foreinande (måte)’, av conjungere ‘foreine’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer noko tenkt, ynskjeleg, mogleg eller uverkeleg
  2. verb som er bøygd i konjunktiv (1)
    Døme
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv

kongepokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

premie som kongen set opp, og som blir utdelt til beste utøvar i ein noregsmeisterskap
Døme
  • vinne kongepokalen

kongegambit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i sjakk: gambit der ein opnar med å flytte bonden som står framfor kongen (1

kongesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

song til ære for kongen i eit land

kjertesvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ung høgætta hirdmann (1) (som heldt ein kjerte ved bordet åt kongen)

følgje 2, følge 2, fylgje 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fylgi nøytrum; av følgje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skal me slå følgje til skulen?
    • dei kom i følgje;
    • følgje heim;
    • takk for følgjet!
  2. person eller personar som følgjer noko, nokon eller kvarandre
    Døme
    • kvar vart det av følgjet mitt?
    • kongen og følgjet hans;
    • det kjem eit følgje etter vegen

Faste uttrykk

  • ha fast følgje
    vere i eit forhold (3);
    vere kjærast
  • halde følgje
    halde same fart eller nivå
    • han greidde ikkje å halde følgje med lagkameraten
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje