Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 74 oppslagsord

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

langobard

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin langobardus, longobardus ‘langskjegga’, jamfør norrønt langbarðr ‘langskjegg’; jamfør lombard

Tyding og bruk

person av germansk stamme som busette seg i Nord-Italia i folkevandringstida

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skotskot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skotfare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treetdet er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotetsterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig vokster (3) med forveda, borkkledd og meir eller mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
    Døme
    • plante, felle, hogge eit tre;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre tresjå skog (1)
  2. ved (1, 1) i stamme, greiner eller røter av eit tre (1, 1) brukt til materiale
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    reiskap av tre (1, 2)
  4. i eldre tid: fat, kjerald, tønne
    Døme
    • kjøpe sild med treeti tønner
  5. som etterledd i samansetningar: nedsetjande nemning på person
  6. noko som er forma som eit tre (1, 1)

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels

laksestamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bestand (1 av laks;
Døme
  • hindre overfiske på dei ville laksestammene

kvede 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. tre med kort stamme og kvite blomstrar i rosefamilien;
    Cydonia oblonga
  2. gul frukt med eple- eller pæreform av treet kvede (1, 1)
    Døme
    • sylta kvedar
  3. samnemning for lite tre eller busk av fleire slekter i rosefamilien, til dømes eldkvede

kreft

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin cancer ‘kreps’, fordi ein kreftsvulst kan likne ein kreps; same opphav som kreps

Tyding og bruk

  1. samnemning for sjukdomar med unormal cellevekst i eit organ eller vev
    Døme
    • ho fekk kreft i magen;
    • fleire enn før overlever kreft
  2. samnemning for plantesjukdomar som syner seg med sår og oppsvellingar på stamme eller greiner
    Døme
    • kreft på poteter;
    • epletreet har kreft

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida