Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
lesering
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei
;
lesesirkel
(1)
gruppe av personar som kjøper bøker og les dei etter tur
;
lesesirkel
(2)
Artikkelside
levere
levera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
levereren
og
fransk
livrer
;
frå
latin
liberare
‘gjere fri’, av
liber
‘fri’
Tyding og bruk
bringe
(
3
III
, 1)
,
sende
(
3
III
, 1)
;
gje frå seg
Døme
levere varer kvar onsdag
;
dei leverer fisk til oppkjøparar
;
du må levere pakka til henne personleg
;
han leverte attende bøkene han hadde lånt
som etterledd i ord som
avlevere
overlevere
utlevere
produsere
(1)
;
yte
(
2
II
, 4)
,
prestere
Døme
solcellepanelet leverer straum til hytta
;
du har levert eit godt arbeid her
;
artisten leverte på konserten
leggje fram
Døme
dei må levere prov for at påstanden stemmer
Faste uttrykk
levere varene
yte det som er lova eller venta
forfattaren leverer varene i oppfølgjaren
Artikkelside
avskrive
avskriva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skrive
(1)
av
Døme
bøkene vart avskrivne for hand
sjå på som tapt, ikkje rekne med, gje opp
Døme
avskrive eit krav
;
vi kan avskrive henne som fast kunde
setje ned bokført verdi av bygningar og maskinar
;
bokføre at eit aktivum ikkje eksisterer lenger
Døme
traktoren vart avskriven over fleire år
;
avskrive 10 % verditap på bygningen
Artikkelside
lånar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
låne
Tyding og bruk
person som låner hos ein annan
;
låntakar
Døme
lånarane får purrebrev når dei har hatt bøkene for lenge
person som låner ut noko
;
pantelånar
Artikkelside
magasin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
arabisk
‘lagerhus’
Tyding og bruk
lagerbygning, lagringsrom
Døme
på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
oppsamlar for
til dømes
vatn
eller
varme
;
basseng
(1)
Døme
regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
rom til patroner på ymse handskytevåpen
større butikk med mange avdelingar
som etterledd i ord som
glasmagasin
varemagasin
tidsskrift
,
vekeblad
Døme
eit magasin for kyrkje og kultur
fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde
Artikkelside
bokmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
bókmál
‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’
Tyding og bruk
skriftmål, litterært mål
;
til skilnad frå
talemål
sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og
norsk-dansk
(
1
I)
med drag frå norsk talemål
;
til skilnad frå
nynorsk
(
1
I
, 1)
Døme
bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka
Faste uttrykk
moderat bokmål
bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær
riksmål
(3)
radikalt bokmål
bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside
kasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om formen av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har penger
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
betale
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
klaske
klaska
verb
Vis bøying
Opphav
av
klask
(
2
II)
Tyding og bruk
smelle
(
3
III)
,
smekke
(
2
II)
,
klesse
(
2
II
, 1)
;
slå
(
2
II
, 1)
med noko flatt,
daske
(
1
I)
,
klapse
Døme
han klaska bøkene saman
;
regnet klaska mot ruta
;
klaske seg på låra
Artikkelside
kategorisere
kategorisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plassere i ein
kategori
eller ei gruppe
;
klassifisere
Døme
ho kategoriserte bøkene alfabetisk
;
hendinga vart kategorisert som alvorleg
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100