Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kjer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker

Tyding og bruk

  2. fast fiskereiskap i elvar for laks og aure
Artikkelside

godgjere seg

Tyding og bruk

Sjå: godgjere
  1. om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
    Døme
    • ølet får stå og godgjere seg
  2. kose seg, særleg med mat;
    meiske seg
    Døme
    • sitje og godgjere seg med aure og rømme
Artikkelside

godgjere

godgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • godgjere seg
    • om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
      • ølet får stå og godgjere seg
    • kose seg, særleg med mat;
      meiske seg
      • sitje og godgjere seg med aure og rømme
Artikkelside

elvebard, elvebarde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strand eller bakke ved elv;
Døme
  • ein aure glir inn under elvebarden;
  • det står klyngjer av tre på elvebardane
Artikkelside

aurgjelding

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -gjelding

Tyding og bruk

person frå Aure på Nordmøre
Artikkelside

yre 4

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; i avlydshøve til aure (3

Tyding og bruk

  1. kome, strøyme på i stor, talrik mengd;
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
    • i presens partisipp:
      • ei yrande mengd;
      • eit yrande liv;
      • rommet vart snart yrande fullt
  2. om fiskestim: lage yr (2, 2);
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer av sildestimen
  3. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen;
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer i kroppen, i hovudet
Artikkelside

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med aure (3 og yre (3 og yre (4

Tyding og bruk

    • det yr og kryr av rotter og mus
  2. ofte i presens partisipp:
    • ei yrjande mengd;
    • dei kom yrjande i tusental;
    • eit yrjande liv
  3. som adverb:
    • her var yrjande fullt
Artikkelside

tit

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje opphavleg ‘noko lite’

Tyding og bruk

  1. liten fugl;
    særleg i samansette fuglenamn:
    Døme
    • fjelltit;
    • talgtit
  2. liten fisk, halvvaksen aure eller laks
Artikkelside

sjøaure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aure som går ut i sjøen når han er 2–5 år gammal, og som seinare vender tilbake til ei elv for å gyte
Artikkelside

rakefisk, rakfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk, særleg aure, som er rak (4
Artikkelside
Side 2 av 3