sjølv 2
determinativ
Opphav
norrønt sjalfrTyding og bruk
- til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person;aleine (1), utan påverknad utanfrå
Døme
- han, ho sa det sjølv;
- sjølve stod dei berre og såg på;
- der kan du sjå sjølv;
- vere tolmodet sjølv – vere det personifiserte tolmodet;
- spørje seg sjølv;
- tvile på seg sjølv;
- gå til seg sjølv – gå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande;
- det seier seg sjølv – det er innlysande, opplagt
- i eigen person
- kongen sjølv;
- han sjølv gjorde det;
- han sjølv – husbonden, (arbeids)herren;
- sjølve presten;
- sjølve fanden
- på eiga hand, utan hjelp
- byggje hus sjølv;
- gjere alt sjølv
- den rette, eigenlege
- sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
- sjølve sentrum er ikkje så stort;
- skjere seg inn på sjølve beinet
- adverb: til og med, jamvel
Døme
- sjølv ho vart redd;
- alle, sjølv barna, var med;
- sjølv for deg blir dette for mykje
Faste uttrykk
- av seg sjølvutan hjelp, utan vanskar
- falle, gå, kome av seg sjølv
- for seg sjølvaleine
- bu for seg sjølv
- gå i seg sjølvdrive sjølverkjenning
- kome til seg sjølvfå att medvitet, bli normal
- noko for seg sjølvulik alle andre
- sjølv annan, tredjeein, to i tillegg til ein sjølv
- vere seg sjølv nokikkje bry seg om nokon annan
- vere seg sjølvoppføre seg slik ein til vanleg gjer