Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
lene
2
II
lena
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
lein
(
1
I)
Tyding og bruk
halle
(1)
,
stø
(
4
IV
, 2)
,
bøye
(
3
III
, 1)
Døme
lene seg mot veggen
;
lene seg innåt veggen
;
lene seg utover rekkverket
;
lene hovudet mot ein stein
Artikkelside
lene
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lene
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er til å lene seg mot
;
stø
(
2
II)
som etterledd i ord som
armlene
rygglene
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
í móti
, opphavleg ‘i møte (med)'
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Tyding og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Døme
dei kom gåande mot oss
;
køyre mot byen
;
snu seg mot høgre
;
arbeide mot eit mål
i motsett retning som
;
motsett
med
(
2
II
, 4)
Døme
gå mot vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Døme
hjulet støytte mot ein stein
;
lene seg mot veggen
beint framfor
;
andsynes
(1)
Døme
stå midt mot døra
om tid: fram til
;
rett før
Døme
det lid mot sommar
;
mot slutten av perioden
i tilhøvet til nokon eller noko
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Døme
vere slem mot nokon
;
gjere vel mot nokon
;
dei var gode mot dyra
;
ho er allergisk mot støv
for å rette på
eller
førebyggje noko
Døme
eit middel mot rust
;
medikament mot hovudverk
;
ein vaksine mot meslingar
for å unngå
Døme
åtvare mot lommetjuvar
i tevling med
;
med nokon som motstandar
Døme
tevle mot nokon
;
kjempe mot nokon
;
spele kamp mot eit lokalt lag
;
partane stod steilt mot kvarandre
med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko
;
jamfør
for
(
6
VI
, 3)
Døme
vere mot noko
;
røyste mot noko
;
forbod mot røyking
;
det har eg ingen ting mot
i strid med
Døme
mot min vilje
;
dette er mot all fornuft
;
mot føresegnene i lova
i høve til
;
samanlikna med
Døme
du er berre barnet mot henne
;
framlegget fall med seks mot ni røyster
;
prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
som motyting for
Døme
bagasjen blir utlevert mot framvising av billett
;
bli sett fri mot kausjon
Artikkelside
lite
2
II
lita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíta
,
opphavleg ‘stø, lene seg til’
;
samanheng
med
li
(
1
I)
Tyding og bruk
nøye seg med, ta til takke med
Døme
lite seg med det ein har
;
la seg lite med noko
rette seg etter
;
lyde
(
1
I
, 3)
Døme
ungane leit meg ikkje
Faste uttrykk
lite på
vere viss på
;
tru fullt og fast på
;
stole på
lite på nokon
;
du kan lite på at det er sant
;
ho er ikkje å lite på
Artikkelside
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘stong, hindring’
Tyding og bruk
lokale der ein serverer
eller
handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
Døme
ta ein drink i baren
;
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
få jobb i baren på hotellet
i etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Døme
setje seg ved baren
;
lene seg over baren
Artikkelside
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(1)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje strevarar, skorder på; setje støer oppunder
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkropp
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
falle ein i ryggen
–
gå til åtak bakanfrå, svike
;
bak ryggen på ein
–
utan at vedkomande veit om det, i smug
øvste del av dyrekropp
Døme
okserygg
;
sitje på ryggen av ein hest
;
katten skyt rygg
(øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
fjellrygg
;
åsrygg
;
bølgjerygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakarste del av bok
Døme
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
Faste uttrykk
ha i ryggen
kunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra retrett
ha sterk rygg
i
overført tyding
: tole mykje
leggje ryggen til
hjelpe til
med ryggen mot veggen
(kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
ta på ryggen
ta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
vende ryggen til
vise (nokon) frå seg, svikte, forsmå
Artikkelside
rygglene
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av stol, benk
og liknande
som ein kan lene ryggen mot
;
ryggstø
Artikkelside
båtripe
,
båtrip
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste kant på ei båtside
;
esing
(
2
II)
Døme
lene seg over båtripa
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100