Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
avkall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av forelda
avkalle
‘tilbakekalle, avstå frå’
Faste uttrykk
gje avkall på
det å gje opp, seie frå seg, avstå frå
gje avkall på flyreiser for å spare miljøet
;
gje avkall på lønsauke
Artikkelside
renonsere
renonsera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
renuntiare
‘melde eller gje atterbod’
Tyding og bruk
gje avkall på
;
seie frå seg
;
gje opp
Døme
renonsere på krava
Artikkelside
resignere
1
I
resignera
verb
Vis bøying
Uttale
resigneˊre
Opphav
frå
latin
‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'
;
jamfør
norrønt
resignera
Tyding og bruk
finne seg i, gje opp, gje avkall på
;
jamfør
resignert
Døme
ho resignerte til slutt
Artikkelside
prioritet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna
;
førerett
(
1
I)
,
førerang
Døme
saka har høgaste prioritet
;
desse gruppene har prioritet
som etterledd i ord som
førsteprioritet
andreprioritet
i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
Døme
lønskrav har prioritet i konkursbu
Faste uttrykk
vike prioritet
gje avkall på plassen sin i ei
prioritetsrekkje
;
jamfør
prioritetsvik
Artikkelside
vike prioritet
Tyding og bruk
gje avkall på plassen sin i ei
prioritetsrekkje
;
jamfør
prioritetsvik
;
Sjå:
prioritet
Artikkelside
prioritetsvik
substantiv
inkjekjønn
prioritetsviking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i jus: det å gje avkall på plassen sin i ei prioritetsrekkje
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
ofre
ofra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
offra
;
av
latin
offerre
‘bere fram for’
Tyding og bruk
bere fram eit
offer
(1)
Døme
ofre til avgudar
gje pengegåve
Døme
ofre til misjonen
gje avkall på
Døme
han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
bruke, vie
Døme
dei ofra mykje tid på å øve
;
det har eg ikkje ofra ein tanke
Faste uttrykk
ofre seg for
gå heilt inn for
eg ofra meg for ungane
Artikkelside
offervilje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilje til å ofre
;
vilje til å gje avkall på noko
;
offerhug
Artikkelside
offerhug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilje til å ofre
;
vilje til å gje avkall på noko
;
offervilje
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100