Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;
    gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;
    lære opp, trene
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på fiolinen;
      • øve seg i boksing
    • ofte i uttrykk med adverb:
      • øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
      • øve opp organa i kroppen;
      • øve seg opp til å bli blant dei beste
  2. Døme
    • øve dåd, bragd, manndomsverk
    • gjere seg skuldig i
      • øve urett
    • bruke
      • øve vald mot nokon
    • få i stand, skape
      • øve uvenskap
    • la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde;
      skape
      • øve (sjølv)kritikk;
      • øve påtrykk på nokon;
      • øve press;
      • øve innverknad på noko(n);
      • øve påverknad over nokon;
      • øve kontroll

påverking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å påverke;
inntrykk som påverkar ein;
Døme
  • øve sterk påverking på ein

songøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øve på å syngje

songforeining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

foreining som har til føremål å øve opp medlemene i song;

glattstrikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strikke rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • øve på glattstrikking

dyrelåt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • øve på å imitere dyrelåtar

prøveperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. periode (1) da noko blir prøvd ut for å sjå om det fungerer
    Døme
    • dei får støtte til drifta i ein prøveperiode på to år;
    • ho er tilsett i ein prøveperiode
  2. tidsrom ein bruker til å øve inn noko;
    Døme
    • prøveperioden på stykket er snart over

prøveklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å øve seg på når ein skal lære å sy
  2. i overført tyding: person eller gjenstand som ein bruker til å prøve seg fram med;
    Døme
    • elevane blir brukte som prøveklutar for ein ny pedagogikk

prøvetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein person er på prøve, til dømes i ei stilling eller som lauslaten frå fengsel
    Døme
    • etter prøvetida fekk han fast stilling;
    • domen er 45 dagar i fengsel på vilkår med ei prøvetid på to år
  2. tid da ein har noko på prøve
    Døme
    • dei byrja å abonnere fast på avisa etter at prøvetida var slutt
  3. tid brukt til å øve inn noko, særleg eit teaterstykke
    Døme
    • framsyninga hadde ei prøvetid på fem veker

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene