Avansert søk

1171 treff

Bokmålsordboka 504 oppslagsord

partisipp

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tar del’

Betydning og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ eller som blir brukt som adjektiv
Eksempel
  • partisipper kan være etterledd i sammensetninger, for eksempel ‘sykmeldt’ og ‘frittgående’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’

brusten

adjektiv

Opphav

norrønt brostinn, foreldet perfektum partisipp av briste

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • brusten stemme
  2. som er uten liv og glans
    Eksempel
    • brustne øyne
  3. i overført betydning: feilslått, mislykket
    Eksempel
    • brustne håp

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie

brodden

adjektiv

Opphav

foreldet perfektum partisipp av bryte

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

oppsette

verb

Betydning og bruk

  1. bare i perfektum partisipp: sette opp
    Eksempel
    • stykket ble oppsatt første gang for tre år siden;
    • troppen er oppsatt med to bombekastere
    • brukt som adjektiv:
      • ha oppsatt hår;
      • husene koster ferdig oppsatt ca. 2 mill. kr
  2. utsette, vente med å gjøre noe
    Eksempel
    • oppsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag
    • brukt som adjektiv:
      • anken framsettes skriftlig og har oppsettende virkning

perfektum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘fullført’

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker at en handling er avsluttet før nåtiden
Eksempel
  • ‘har kjørt’ er perfektum av ‘kjøre’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’

preteritum perfektum

Betydning og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’;

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

presens perfektum

Betydning og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’;

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

Nynorskordboka 667 oppslagsord

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop

temt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temje

Tyding og bruk

Døme
  • temte løver

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

tilfredsstillande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av tilfredsstille

Tyding og bruk

  1. bra, god (nok), fullgod, fullnøyande
    Døme
    • tilfredsstillande vilkår
  2. før: skulekarakter som svarer til godt eller talkarakterane 3 og 4; forkorta Tf;
    òg i andre karakterar i same karaktersystem
    Døme
    • mykje tilfredsstillande;
    • særs tilfredsstillande

overlevande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av overleve

Tyding og bruk

som overlever
  • brukt som substantiv:
    • berge dei overlevande frå forliset

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

presens perfektum

Tyding og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’;
Sjå: presens

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

preteritum perfektum

Tyding og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’;