Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bukte

verb

Opphav

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge, sno;
bøye
Eksempel
- bukte armene;
- bukte kroppen framover
- brukt som adjektiv
  buktende bevegelser

Faste uttrykk

bukte seg
danne bukter;
slynge seg
slangen buktet seg bortover;
veien bukter seg fram mellom åsene

orme seg

Betydning og bruk

krype som en orm;

bukte seg;

Se: orme

orme

verb

Opphav

av orm

Faste uttrykk

orme seg
krype som en orm;
bukte seg

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

lage krok på;
bøye seg sammen
Eksempel
- krøke sammen noe;
- krøke beina;
- krøke seg sammen;
- han krøkte fingrene
- brukt som adjektiv
  en krøkt rygg
om vei: bukte seg;
sno (3
Eksempel
- stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke (1) fast krok i fisk
Eksempel
- krøke laks

Faste uttrykk

den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;

slynge seg;

Eksempel

slangen buktet seg bortover;
veien bukter seg fram mellom åsene

åle

verb

Opphav

Betydning og bruk

mest refleksivt: sno seg, bukte seg

Eksempel

han ålte seg gjennom den trange åpningen

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (

Betydning og bruk

flette (2, tvinne
Eksempel
- håret var snodd i en topp;
- sno barten sin
refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
Eksempel
- stien snodde seg mellom steinene;
- vite å sno seg – vite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

sno seg fram
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig

slange 2

verb

Betydning og bruk

refleksivt:

bukte seg
strekke kroppen (makelig)
Eksempel
- slange seg på stranda