Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som verd (3

Betydning og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte
    Eksempel
    • varer til en verdi av flere tusen kroner;
    • synke i verdi;
    • fast eiendom stiger i verdi
  2. om penger, gjenstander, fast eiendom:
    Eksempel
    • statsobligasjoner og andre verdier;
    • verdier for flere millioner gikk tapt
    • noe som vurderes høyt, gis høy rang
      • en omvurdering av alle verdier;
      • musikalsk, litterær verdi;
      • ha liten verdi som bevis;
      • åndelige verdier;
      • de evige verdiene i livet
  3. fag. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
    Eksempel
    • en størrelse som kan anta positive og negative verdier;
    • tallverdi, noteverdi

utspille

verb

Betydning og bruk

  1. i passiv eller refleksivt: foregå, skje (2
    Eksempel
    • katastrofen utspilte seg for øynene på oss;
    • handlingen i dramaet utspiller seg i overklassemiljø
  2. i perfektum partisipp: som har tapt interessen blant publikum
    Eksempel
    • den sist oppsatte komedien ble raskt utspilt
  3. i idrett, i perfektum partisipp: sette ut av spill, utmanøvrere
    Eksempel
    • forsvaret ble fullstendig utspilt

Faste uttrykk

  • ha utspilt sin rolle
    være utbrukt, høre fortiden til

uoversettelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan oversettes uten at noe vesentlig går tapt
Eksempel
  • ordspill er uoversettelige

uerstattelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan erstattes;
svært verdifull eller kjær
Eksempel
  • uerstattelige verdier gikk tapt

totalforlis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forlis der hele fartøyet går tapt

taper

substantiv hankjønn

Opphav

i betydning 2 etter engelsk loser

Betydning og bruk

  1. person som har tapt i spill eller konkurranse
    Eksempel
    • taperne spiller om tredjeplassen
    • i overført betydning:
      • samfunnets, skolens taperepersoner som kommer til kort
  2. person som tar et nederlag på en bestemt måte
    Eksempel
    • vise seg som en god, dårlig taper
  3. kort som en må regne med at motparten tar stikk på

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  4. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • strykenderaskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå oppgjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnattvarte til;
    • strekke seg så langt en kanvære så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
  • strekke våpen
    (etter tysk) overgi seg, gi tapt

spill 3, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse, veksling
    Eksempel
    • høstfjellets spill av farger;
    • nordlysets spill;
    • minespill, muskelspill
    • livlig virksomhet
      • ha, gi fritt spillfritt spillerom;
      • kreftenes frie spill
    • oppstyr
      • kommer han nå, blir det spell
    • lek (1
      • drive sitt spill med endrive ap med en;
      • et spill med ord
    • sammentreff
      • et spill av tilfeldigheter
  2. sport, idrett som det gjelder visse regler for, særlig (lag)idretter der en benytter ball
    Eksempel
    • fotballspill, ishockeyspill, tennisspill, golfspill
    • det å utøve slik idrett
      • ballen er ute av spill;
      • laget viste godt spill;
      • dommeren satte spillet i gang
  3. etter visse regler benytte kort, brikker, terninger og lignende for å vinne over en motpart
    Eksempel
    • så kom det kjærlighet med i spilletinn i bildet;
    • være henfallen til drikk og spill;
    • kortspill, sjakkspill;
    • drive uærlig spillopptre uærlig
    • det å satse penger i håp om fortjeneste
      • lotterispill, hasardspill
  4. det å spille på musikkinstrument
    Eksempel
    • pianospill, felespill
    • jamfør tiurleik;
      fugleleik
      • skyte tiur på spill
  5. det å spille skuespill
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans sidehan bare later som;
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  6. enkelt parti, omgang av spill (3, 3)
    Eksempel
    • vinne første spillet
  7. sett med kort, brikker og lignende til å spille med
    Eksempel
    • puslespill;
    • kjøpe et spill til barna
  8. Eksempel
    • trekkspill, munnspill
  9. Eksempel
    • skuespill, lystspill, sørgespill, syngespill, musikkspill

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • ha en finger med i spillet
    ha innflytelse på noe
  • høyt spill
    ta stor risiko
  • sette på spill
    risikere
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • slå spillet over ende
    også: brått avbryte noe
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt

regenerasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se regenerere

Betydning og bruk

nydannelse av tapt eller skadet del av en organisme;
gjenskapelse