Bokmålsordboka
uerstattelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uerstattelig | uerstattelig | uerstattelige | uerstattelige |
Betydning og bruk
som ikke kan erstattes;
svært verdifull eller kjær
Eksempel
- uerstattelige verdier gikk tapt