Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

skjønn 2

adjektiv

Opphav

lavtysk schone

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjønne farger, former;
    • en skjønn melodi;
    • et skjønt dikt;
    • i skjønn forening;
    • alt var i den skjønneste ordenhelt i orden
  2. forjettende, lovende
    Eksempel
    • en skjønn drøm

Faste uttrykk

  • de skjønne kunster
    kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hvetense klinte;
      • skille fårene fra bukkenese bukk (1;
      • skille seg godt fra noekomme godt fra;
      • så skiltes våre veierogså: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    være ulik andre

selvmotsigelse, sjølmotsigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å motsi seg selv
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser
  2. noe som inneholder motsetning
    Eksempel
    • innlegget var fullt av selvmotsigelser

rak 2

adjektiv

Opphav

norrønt rakr; jamfør rank

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rak i ryggen
  2. Eksempel
    • rake veien;
    • rakt på sak;
    • være ens rake motsetninghelt ulik

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?

formalvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap som studerer form og system, i motsetning til å ta utgangspunkt i empiri og observasjoner;
jamfør formal
Eksempel
  • logikk og matematikk er formalvitenskaper

fenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av phainesthai ‘vise seg’

Betydning og bruk

  1. det som oppfattes av sansene, i motsetning til ‘tingen i seg selv’, foreteelse
    Eksempel
    • som fenomen betraktet;
    • et universelt fenomen;
    • nordlys er et vanlig fenomen i Nord-Norge;
    • fenomenenes verden
  2. noe merkelig og ualminnelig
    Eksempel
    • hun er et fenomen til å strikkeoppsiktsvekkende dyktig;
    • fenomenet hildring

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm-; -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver

enkeltperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

én enkelt person sett i motsetning til en gruppe, et samfunn eller lignende
Eksempel
  • alle henvendelser må rettes til selskapet og ikke til enkeltpersoner

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’