Avansert søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

vedkjenne seg (sin tro)
Eksempel
- bekjenne troen på Gud
erklære at en tar på seg skyld for;
vedgå, tilstå
Eksempel
- bekjenne syndene sine;
- fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

bekjenne farge
- i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
- i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
  være varsom med å bekjenne farge i politikken
bekjenne seg som
åpent erklære at en er
bekjenne seg som kristen;
bekjenne seg som EU-tilhenger
bekjenne seg til
tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av
bekjenne seg til katolisismen;
bekjenne seg til en ideologi

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
oppriktig, ærlig, seriøs
Eksempel
- et alvorlig forsøk
- brukt som adverb:
  alvorlig talt, dette går ikke an;
  ikke bli tatt alvorlig;
  snakke alvorlig sammen
som er preget av alvor (2) og aktelse;
streng (2, dyster, høytidelig
Eksempel
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- et alvorlig tema;
- et alvorlig ansikt;
- en alvorlig mine
- brukt som adverb:
  se alvorlig på noen
som kan få store negative konsekvenser;
farlig, skjebnesvanger
Eksempel
- en alvorlig utvikling;
- en alvorlig sykdom;
- et alvorlig problem
- brukt som adverb:
  være alvorlig skadet
graverende, stor
Eksempel
- være i alvorlige vansker;
- ha alvorlige betenkeligheter;
- en alvorlig anklage;
- en alvorlig feil

adelskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

rett (2, 1) og verdighet som følger med adel (1)
Eksempel
- adelskap forplikter
adelsstand
i overført betydning: adel (3)
Eksempel
- det sanne adelskap

Side 3 av 3

Resultat per side: