Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
458 treff

Bokmålsordboka 242 oppslagsord

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (2

Betydning og bruk

  1. svært stor, mektig, sterk
    Eksempel
    • en veldig påkjenning, innsats;
    • veldige vidder
    • overveldende
      • et veldig syn
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • veldig godt, snilt, stygt;
    • veldig høye fjell
Artikkelside

storskryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som skryter veldig
Artikkelside

utlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er fra et annet land enn landet hen bor eller oppholder seg i
Eksempel
  • for utlendinger er de lyse sommerkvelden i Norge veldig eksotiske;
  • mange utlendinger forlot landet da situasjonen tilspisset seg
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

sprell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sprelle

Betydning og bruk

  1. sprellende bevegelse
    Eksempel
    • fisken gjorde et veldig sprell og forsvant
  2. løssluppen handling;
    Eksempel
    • med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange sprell

Faste uttrykk

  • gjøre/lage sprell
    få i stand leven;
    vekke oppstuss
    • komikeren lagde sprell med forestillingen;
    • hun liker å gjøre sprell
Artikkelside

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;
Artikkelside

umåtelig

adjektiv

Betydning og bruk

svært stor;
Eksempel
  • en umåtelig rikdom av natur;
  • bli fylt av en umåtelig lettelse
  • brukt som forsterkende adverb:
    • være umåtelig populær;
    • du ser umåtelig vakker ut
Artikkelside

i stumper og stykker

Betydning og bruk

i veldig små biter;
i fillebiter;
Eksempel
  • rive i stumper og stykker;
  • berget ble sprengt i stumper og stykker
Artikkelside

ha tynn hud

Betydning og bruk

være veldig følsom;
Se: hud, tynn
Eksempel
  • han har tynn hud og tar alt personlig
Artikkelside

sølvfat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fat av sølv (2)

Faste uttrykk

  • servere noe på sølvfat
    gjøre noe veldig lett for noen å oppnå
    • de fikk servert seieren på sølvfat
Artikkelside

Nynorskordboka 216 oppslagsord

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (3

Tyding og bruk

  1. særs mektig, stor, sterk
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning
  2. som gradsadverb: svært, særs, overlag (2
    Døme
    • veldig godt, bra, snilt, stygt;
    • veldig høge fjell
Artikkelside

stormangrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

veldig og avsluttande angrep;
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Døme
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

svolten som ein ulv

Tyding og bruk

veldig svolten;
Sjå: ulv
Artikkelside

umåteleg

adjektiv

Tyding og bruk

svært stor;
Døme
  • skogen inneheld ein umåteleg rikdom av tre;
  • kjenne ei umåteleg glede
  • brukt som forsterkande adverb:
    • bli umåteleg glad;
    • sjå umåteleg vakker ut
Artikkelside

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
    Døme
    • halde nokon i eit uløyseleg grep
    • brukt som adverb:
      • alt heng uløyseleg i hop;
      • vere uløyseleg bunden til noko
  2. som ein ikkje kan finne løysing på;
    Døme
    • ei uløyseleg gåte;
    • problemet verkar uløyseleg
  3. som ein ikkje kan løyse (5) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • brukt som adverb:
      • snakke uløyseleg mykje
Artikkelside

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien med gråkvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Døme
  • få auge på ein ulv;
  • ulven jaktar på hjort;
  • høyre hyl frå ulv;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
    • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
  • kaste til ulvane
    setje i ein krevjande situasjon eller møte ein vanskeleg motstandar
    • ungjenta vart kasta til ulvane allereie i sesongpremieren
  • rope ulv
    slå alarm
    • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
    • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide
  • svolten som ein ulv
    veldig svolten
  • tute med dei ulvane ein er i lag med
    gjere som dei ein er i lag med
  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede
Artikkelside

titanisk

adjektiv

Opphav

av titan (1

Tyding og bruk

  1. uvanleg stor eller kraftfull;
  2. som involverer titanar (1
    Døme
    • eit titanisk slag
Artikkelside

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside