Bokmålsordboka
superintendent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en superintendent | superintendenten | superintendenter | superintendentene |
Betydning og bruk
- om utenlandske protestantiske forhold: kirkelig tilsynsmann som visiterer menighetene i et distrikt
- tittel på danske og norske biskoper i den første tiden etter reformasjonen