Nynorskordboka
vanskegrad
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein vanskegrad | vanskegraden | vanskegradar | vanskegradane |
| hokjønn | ei vanskegrad | vanskegrada | vanskegrader | vanskegradene |
Tyding og bruk
grad (1, 1) av vanske (1;
nivå for kor krevjande noko er
Døme
- oppgåvene har ulik vanskegrad;
- turen har høg vanskegrad