Bokmålsordboka
ærgjerrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærgjerrig | ærgjerrig | ærgjerrige | ærgjerrige |
Opphav
etter tysk; lavtyskBetydning og bruk
som tar sikte på å nå langt, som streber etter anseelse, ærekjær (2)
Eksempel
- være ærgjerrig;
- en ærgjerrig plan