Nynorskordboka
snøvêr, snøver
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit snøver | snøveret | snøver | snøvera |
| eit snøvêr | snøvêret | snøvêr | snøvêra |
Tyding og bruk
vêr med nedbør i form av snø (1, 1)
Døme
- eit veldig snøvêr;
- tett snøvêr og kulde;
- snøvêret gav seg utpå kvelden