Bokmålsordboka
djerv
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
djerv | djervt | djerve | djerve |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
djervere | djervest | djerveste |
Opphav
norrønt djarfrBetydning og bruk
- modig, uredd, dristig
Eksempel
- en djerv handling
- freidig, pågående, frekk
Eksempel
- en djerv spøk;
- et djervt svar
- ivrig, flink
Eksempel
- djerv til å arbeide