Bokmålsordboka
uhygge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uhygge | uhyggen | uhygger | uhyggene |
| hunkjønn | ei/en uhygge | uhygga | ||
Betydning og bruk
(stemning eller følelse skapt av) noe nifst, makabert eller (av) uvennskap
Eksempel
- drapet skapte uhygge i bygda;
- krangel og uhygge mellom ektefellene