Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
438 treff

Bokmålsordboka 209 oppslagsord

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!
Artikkelside

dra seg

Betydning og bruk

Se: dra
  1. dovne seg
    Eksempel
    • ligge og dra seg til langt på dag
  2. kare seg
    Eksempel
    • turlaget dro seg opp fjellet;
    • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
    • ettåringen dro seg bortover gulvet
  3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
    Eksempel
    • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
    • hen dro seg ofte unna vennene sine;
    • ulven dro seg vekk mellom trærne;
    • dra deg vekk, din pøbel!
  4. forløpe, li (2, 1)
    Eksempel
    • dagen drar seg mot kveld;
    • kampen begynner å dra seg mot slutten
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

tuske 1

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk tauschen ‘bytte’ og täuschen ‘svike’

Betydning og bruk

  1. drive byttehandel med kjøpslåing og knep
  2. Eksempel
    • hun tusket med reiseregningene;
    • tuske unna millioner
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Eksempel
    • tuske i faget;
    • han tusket litt med jazz

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uhederlig vis;
    lure til seg
    • tuske til seg millioner;
    • han tusket til seg flere fordeler
Artikkelside

tilbaketrukket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er plassert litt lenger unna eller bakover fra noe eller noen
    Eksempel
    • en tilbaketrukket beliggenhet;
    • tilbaketrukne balkonger
  2. som lever eller foregår stille og utenfor offentlighetens søkelys
    Eksempel
    • han lever en tilbaketrukket tilværelse
Artikkelside

billig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke koster mye;
    Eksempel
    • det var utrolig billig;
    • den kjolen var ikke billig!
    • maskinen er billig i drift;
    • selge noe billig;
    • det var ingen billig fornøyelse;
    • det blir billigere i lengden;
    • jeg tar de billigste skoene dere har
  2. Eksempel
    • en billig seier;
    • billige vitser;
    • et billig poeng;
    • billig underholdning

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen
    • dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
  • slippe billig unna
    komme lettvint unna
    • han slapp billig unna kritikk
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil
Artikkelside

gjøre/lage vei i vellinga

Betydning og bruk

gjøre noe raskt og effektivt;
få ting unna;
Artikkelside

veit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite

Betydning og bruk

  1. renne (1, 1) gravd i bakken for å lede bort vann fra for eksempel en åker eller en vei;
    Eksempel
    • grave en veit langs veien for å lede unna vannet
  2. smal gate;
    smal gang mellom hus;
    Eksempel
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    til et sted lenger unna;
    Eksempel
    • kom deg vekk!
    • kjøre vekk avfallet;
    • drømme seg vekk
  2. ikke til stede;
    ute av syne;
    Eksempel
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • han sløste vekk hele formuen
  3. brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
    Eksempel
    • hun snakket villig vekk

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    stadig, ofte
  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside

Nynorskordboka 229 oppslagsord

unne

unna

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åst

Tyding og bruk

med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
  • dei unnte henne sigeren;
  • alle unner han vel;
  • dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
  • dette er deg vel unnt;
  • eg unnte han å slite litt;
  • eg unner ingen å oppleve dette
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!
Artikkelside

gokk

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

usentral stad som ligg langt unna og ikkje er nærare spesifisert
Døme
  • dei bur ein plass langt ute i gokk
Artikkelside

dra seg

Tyding og bruk

Sjå: dra
  1. dovne seg
    Døme
    • han låg og drog seg på morgonen
  2. kare seg, kreke seg
    Døme
    • han drog seg bort til glaset;
    • ho drog seg fram til døra;
    • dei drog seg opp av senga
  3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
    Døme
    • troppane drog seg attende til trygg grunn;
    • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
    • etter istida drog isen seg attende;
    • han merka at ho drog seg unna han;
    • kan du sjå å dra deg vekk?
  4. Døme
    • klokka dreg seg mot midnatt;
    • det drog seg mot kveld
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
Artikkelside

varmfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

front (4) av varmluft som trengjer unna den kalde lufta
Døme
  • varmfronten gjev mildvêr og regn i vest;
  • meteorologane varslar om ein ny varmfront som er på veg innover Europa
Artikkelside

tilbaketrekt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er plassert litt lenger unna eller bakover frå noko eller nokon;
    Døme
    • ein tilbaketrekt toppetasje;
    • tilbaketrekte kafeer
  2. som lever eller går føre seg stille og utanfor det offentlege søkjelyset;
    Døme
    • ho lever eit tilbaketrekt liv
Artikkelside

flykte

flykta

verb

Opphav

frå lågtysk; av flukt

Tyding og bruk

  1. fly (11, rømme (særleg frå fare)
    Døme
    • flykte frå fienden
  2. kome seg unna;
    unngå
    Døme
    • flykte frå problema
Artikkelside

fly 11

verb

Opphav

norrønt flýja; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

Døme
  • fly unna;
  • fly lagnaden
Artikkelside

trong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trong (2

Tyding og bruk

  1. det å trenge (1 noko;
    Døme
    • ha trong for meir pengar;
    • kjenne ein trong til å koma seg unna;
    • trongen for fleire bustader
  2. Døme
    • kjenne trong til å seie noko;
    • trongen til å utforske omgjevnadene;
    • følgje trongen sin
Artikkelside