Bokmålsordboka
smug 1, smau
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et smau | smauet | smau | smauasmauene |
| et smug | smuget | smug | smugasmugene |
Opphav
jamfør norrønt smuga ‘trang åpning’; av smygeBetydning og bruk
trang gate, gjennomgang, veit