Bokmålsordboka
veit
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en veit | veiten | veiter | veitene |
| hunkjønn | ei/en veit | veita | ||
Opphav
norrønt veit, veita; av veiteBetydning og bruk
- renne (1, 1) gravd i bakken for å lede bort vann fra for eksempel en åker eller en vei;
Eksempel
- grave en veit langs veien for å lede unna vannet
Eksempel
- veitene i Trondheim