Bokmålsordboka
fjern
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fjern | fjernt | fjerne | fjerne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fjernere | fjernest | fjerneste |
Opphav
gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)Betydning og bruk
- som er langt unna
Eksempel
- fjerne farvann;
- fjerne land;
- fjerne slektninger;
- ikke ha den fjerneste anelse
- brukt som substantiv:
- i det fjerne;
- fra fjern og nær
- langt unna i tid
Eksempel
- en fjern fortid;
- i en ikke altfor fjern framtid
Eksempel
- bli fjern i blikket;
- et fjernt smil