Avansert søk

259 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

tidspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli enige om et tidspunkt da alle kan møte;
  • på det tidspunktet hadde jeg sovet i to timer

uhøvelig

adjektiv

Opphav

jamfør høvelig

Betydning og bruk

  1. som ikke passer;
    lite egnet;
    Eksempel
    • uhøvelige størrelser;
    • hun kom på et uhøvelig tidspunkt
    • brukt som adverb:
      • det kom snø i uhøvelig store mengder
  2. Eksempel
    • uhøvelig oppførsel

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan forestille seg;
    som kan tenkes
    Eksempel
    • på alle tenkelige måter;
    • lete på alle tenkelige steder;
    • strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
  2. som kan skje eller være tilfelle;
    Eksempel
    • frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
    • noen annen tenkelig forklaring fant han ikke

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

studium av ett eller flere språks tilstand i en gitt periode eller på et bestemt tidspunkt uten hensyn til forhistorien;
til forskjell fra diakroni

stille klokka etter noe/noen

Betydning og bruk

vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt;
Se: stille
Eksempel
  • jeg kan stille klokka etter toget;
  • vi kan stille klokka etter når han står opp

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • det er min tur nå!
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur;
    • vente på tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen;
    • gå en tur;
    • sykle seg en tur;
    • gå på tur
  3. hver av flere omganger i et forløp;
    vending, gang
    Eksempel
    • de gikk flere turer for å hente alle tingene
  4. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur London;
    • billetter tur og retur Berlin
  • være på tur
    skulle til å;
    være på farten

togtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidspunkt da det går tog (2) fra en stasjon

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør situert

Betydning og bruk

tilstand som på et tidspunkt er framherskende;
stilling, tilstand, omstendighet
Eksempel
  • være i en vanskelig situasjon;
  • det oppstod mange komiske situasjoner;
  • den politiske situasjonen er ugrei for tiden;
  • beherske situasjonen;
  • være inne i situasjonen

Faste uttrykk

  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen

i utide

Betydning og bruk

på et upassende tidspunkt;
uten hensikt eller grunn;
Se: utid
Eksempel
  • snakke i utide

Nynorskordboka 127 oppslagsord

tidspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (fastsett) tid (1, 3), klokkeslett, dato eller liknande
    Døme
    • traktaten tek til å gjelde på eit bestemt tidspunkt
  2. Døme
    • eit velvalt tidspunkt

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

studium av tilstanden i eitt eller fleire språk i ein viss periode eller på eit visst tidspunkt utan omsyn til forhistorie;
til skilnad frå diakroni

stille klokka etter noko/nokon

Tyding og bruk

vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt;
Sjå: stille
Døme
  • eg kan stille klokka etter toget;
  • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  2. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  4. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei

i løpet av, i laupet av

preposisjon

Tyding og bruk

innanfor tidsrommet av;
på eit eller anna tidspunkt før noko tek slutt
Døme
  • eg skal gjere det i løpet av veka;
  • filmen kjem på kino i løpet av året;
  • isen smelter i løpet av våren;
  • noko alle lyt oppleve i løpet av livet;
  • vere over i løpet av sekund

beiteslepp

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av beite (3 og slepp (2

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr på beite om våren
  2. tidspunkt da ein slepper dyra på beite
    Døme
    • perioden frå beiteslepp til sanking

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør situert

Tyding og bruk

tilstand som på eit tidspunkt er rådande;
stilling, stode, tilstand;
høve
Døme
  • vere inne i situasjonen;
  • ein komisk situasjon;
  • ein vanskeleg politisk situasjon;
  • meistre situasjonen;
  • redde situasjonen;
  • utnytte situasjonen

Faste uttrykk

  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen

utover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. vidare ut i området for;
    lenger ut mot, på eller i
    Døme
    • rette handa utover kateteret;
    • vende utover landskapet;
    • sjå utover fjorden;
    • breie seg utover landet;
    • renne utover golvet;
    • reise utover fjorden;
    • utover vegen
  2. brukt som adverb: i retning mot omgjevnadene
    Døme
    • rette handa utover;
    • vende utover;
    • sjå utover;
    • breie seg utover;
    • renne utover;
    • reise utover
  3. framover i tid;
    på eitt eller fleire seinare tidspunkt
    Døme
    • utover kvelden og natta;
    • no ei tid utover
  4. ut frå oversida av noko og nedover
    Døme
    • falle utover kanten
    • brukt som adverb:
      • fjellet heng utover
  5. lenger eller meir enn
    Døme
    • gå utover alle grenser;
    • utover fristen;
    • tiltak utover det vanlege

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • skje på ei utid

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • i utide
    på ei ulagleg tid;
    utan føremål eller grunn
    • snakke i utide

timing, taiming

substantiv hokjønn

Uttale

tai´ming

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
    Døme
    • det var dårleg timing å bli sjuk no;
    • tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
  2. det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
    Døme
    • få til rett timing på koreografien;
    • operasjonen kravde nøyaktig timing