Nynorskordboka
vilje 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vilje | viljen | viljar | viljane |
Opphav
norrønt vili; samanheng med vilje (2Tyding og bruk
- evne til medviten gjerning eller åtferd
Døme
- ha ein sterk vilje;
- spørsmålet om mennesket har fri vilje;
- utvikle sin eigen vilje
- noko ein eller nokon ynskjer;
Døme
- gjere noko mot Guds vilje;
- setje viljen sin igjennom;
- bøye seg for viljen til fleirtalet;
- gjere noko mot sin vilje;
- politikarane må følgje viljen til folket
- noko ein har til føremål;
Døme
- gjere noko med vitande og vilje;
- det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
- det å vere villig
Døme
- ha vilje til samarbeid;
- det er ikkje evna, men viljen det skortar på
- som etterledd i ord som
- innsatsvilje
- offervilje
- samarbeidsvilje
- mental styrke;
Døme
- klare noko på rein vilje
Faste uttrykk
- få viljen sinfå det slik ein vil
- denne gongen skal eg få viljen min;
- jenta fekk viljen sin etter mykje masing
- med viljemed medviten plan;
med overlegg- eg øydela ikkje leiken med vilje;
- gløyme att noko med vilje
- siste viljesiste krav eller ynske før ein døyr
- testamentet er hans siste vilje;
- følgje den siste viljen til nokon