Bokmålsordboka
synkron
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| synkron | synkront | synkrone | synkrone |
Opphav
av gresk syn- og khrónos ‘tid’; jamfør syn-Betydning og bruk
- som foregår samtidig
Eksempel
- synkrone bevegelser
- brukt som adverb:
- de svarer synkront
- i fysikk: med samme svingetall
- i språkvitenskap: som gjelder for en viss tid;til forskjell fra diakron