Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside

vrangside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende inn eller ned mot noe;
    motsatt rettside (1)
    Eksempel
    • vrangsiden av et stoff;
    • vrangsiden av teppet;
    • vrangsiden av kjolen
  2. dårligste side (6);
    negative trekk
    Eksempel
    • vrangsiden av byen;
    • vise vrangsiden av sin karakter

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vrang (5) og vanskelig
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. jamfør farsside og morsside
    Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    1. like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    2. side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    3. i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    2. bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    1. avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    2. sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    3. ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    1. skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    2. erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. få til å rulle (3, 1);
    Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    1. få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    2. få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    1. folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    4. oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    5. tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    1. folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    2. forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    3. sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

kramse

verb

Opphav

beslektet med gramse

Betydning og bruk

ta på med urolige fingerbevegelser;
Eksempel
  • ligge og kramse på teppet
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

velur

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin villosus ‘loden’

Tyding og bruk

vove stoff i ull med ru overflate som liknar fløyel
Døme
  • kjøpe sofa i velur;
  • teppet er av velur
Artikkelside

utbreidd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. spreidd eller falda ut;
    lagd utover
    Døme
    • utbreidde venger;
    • teppet låg utbreidd på senga
  2. kjend
    Døme
    • ei utbreidd oppfatning;
    • korrupsjon er utbreidd i heile landet
Artikkelside

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    1. breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    2. i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt
Artikkelside

breie 2

breia

verb

Opphav

norrønt breiða, av breiðr; jamfør brei

Tyding og bruk

  1. strekkje eller falde ut (for å dekkje noko)
    Døme
    • breie duken ut;
    • fuglen breidde ut vengene;
    • breie teppet over seg
  2. leggje utover
    Døme
    • breie gras

Faste uttrykk

  • breie om seg
    spreie seg;
    vekse, auke
    • uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
  • breie seg
    1. dekkje eit større område litt etter litt
      • elva breier seg utover
    2. spreie seg;
      vekse, auke
      • stilla breier seg i rommet;
      • historia breidde seg snøgt mellom elevane
    3. ta stort rom; briske seg
      • store hytter som breier seg i landskapet;
      • statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside

banke 2

banka

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Tyding og bruk

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Døme
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Døme
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Døme
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Døme
    • banke kunnskap inn i elevane

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    1. kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    2. i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid
Artikkelside

tafs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tave (1

Tyding og bruk

  1. liten, flokete bunt med tråd eller liknande;
    Døme
    • ein tafs knusk
  2. lause trevlar (av tøy);
    frynser
    Døme
    • langt tafs på teppet
Artikkelside