Bokmålsordboka
skarre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skarre | skarrer | skarra | har skarra | skarr! |
skarret | har skarret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skarra + substantiv | skarra + substantiv | den/det skarra + substantiv | skarra + substantiv | skarrende |
skarret + substantiv | skarret + substantiv | den/det skarrede + substantiv | skarrede + substantiv | |
den/det skarrete + substantiv | skarrete + substantiv |
Opphav
lydordBetydning og bruk
- frambringe skurrende strupelyd
Eksempel
- en rype skarret oppe i lia
- uttale ‘r’ ved at en hever den bakre delen av tunga mot drøvelen
Eksempel
- på Sørlandet og Sørvestlandet skarrer de