Artikkelside

Bokmålsordboka

himle 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å himlehimlerhimlahar himlahiml!himle!
himlethar himlet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
himla + substantivhimla + substantivden/det himla + substantivhimla + substantivhimlende
himlet + substantivhimlet + substantivden/det himlede + substantivhimlede + substantiv
den/det himlete + substantivhimlete + substantiv

Opphav

av himmel

Betydning og bruk

rette øynene oppover som uttrykk for gudfryktighet, oppgitthet eller lignende;
jamfør himlende (1)
Eksempel
  • han himlet med øynene da han hørte prisen