Bokmålsordboka
himmel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en himmel | himmelen | himler | himlene |
Opphav
norrønt himinn; av tysk HimmelBetydning og bruk
Eksempel
- sola står alt høyt på himmelen;
- en høy og blå himmel hvelvet seg over landskapet;
- en regntung himmel;
- sveve mellom himmel og jord
- Guds bolig, paradis (2)
Eksempel
- vår Far i himmelen;
- komme til himmelen;
- et tegn fra himmelen
- overbygning eller lignende som danner et tak, dekke over noe;jamfør tronhimmel
Eksempel
- himmelen på en himmelseng
- i overført betydning: problemfritt sted
Eksempel
- den politiske himmel er ikke skyfri
- brukt i ønske, forsikring, utbrudd
Eksempel
- for himmelens skyld, gjør ikke det!
- himmelen være lovet!
- å himmel, nå kommer vi for sent;
- hva i himmelens navn er det som foregår?
- du store himmel!
Faste uttrykk
- alt mellom himmel og jordalt mulig
- i den sjuende himmel(etter eldre forestilling om sju himler der den sjuende var Guds bolig) overlykkelig
- sette himmel og jord i bevegelsesette alle krefter inn;
skape stort oppstyr - som sendt fra himmelensom uventet og gledelig hjelp i den ytterste nød
- under åpen himmelute i det fri